Regelverk for grunnskolen

Elever ved private skoler har samme rettigheter og plikter som elever ved offentlig skole. Ønsker du å lese mer om dette kan du gjøre det på Utdanningsdirektoratet sine hjemmesider. Du kan også ta en titt på disse lovverkene:
 
Her informerer vi litt om rettigheter, plikter og regler som gjelder i grunnskolen.
 

Innhold

 

Alle elever har rett til

Et godt skolemiljø

Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt skole miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal arbeide aktivt og systematisk for å utvikle et godt skolemiljø, der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Elevene har rett til å delta i planleggingen og gjennom føringen av arbeidet med skolemiljøet. Hvis eleven ikke er for nøyd med skolemiljøet, kan dere be skolen om å gjøre noe med det.

(Opplæringsloven kapittel 9a)

 

Skyss når de trenger det

Elever har rett til gratis skyss innenfor kommunen hvis

• de går på 1. årstrinn og bor minst 2 km fra skolen
• de går på 2.-10. årstrinn og bor minst 4 km fra skolen
• skoleveien er særlig farlig eller vanskelig, uavhengig av hvor lang skoleveien er
• de må reise med båt

Elever med funksjonsnedsettelser har rett til gratis skyss til og fra skolen og skolefritidsordningen (SFO), dersom de trenger det, uavhengig av avstanden.

(Opplæringsloven kapittel 7)

Fritak fra aktiviteter

Hvis du som forelder eller hvis barnet ditt mener at deler av opplær ingen på skolen strider mot den religion eller det livs syn dere har, skal eleven få fritak. Dere må melde fra skriftlig om dette til skolen. Eleven kan ikke få fritak fra hele fag, men aktiviteter i fag.

Faget religion, livssyn og etikk (RLE) er et vanlig skolefag som normalt skal samle alle elever. Faget skal gi kunnskap og forståelse, ikke være forkynnende eller gi opplæring i en bestemt religion eller et bestemt livssyn.

(Opplæringsloven §§ 2­3a og 2­4)

Rådgivning

Eleven har rett til å få rådgivning som skal bidra til at han eller hun finner seg til rette i opplæringen. Rådgiver eller sosiallærer kan også hjelpe eleven med personlige, sosiale og emosjonelle forhold på skolen. Eleven skal få nødvendig rådgivning om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg.

(Opplæringsloven § 9­2 og forskrift til opplæringsloven kapittel 22)

Leksehjelp på 1.-4. årstrinn

Elever på 1. ­ 4. årstrinn har rett til leksehjelp og den skal være gratis. Leksehjelpen er ikke en del av grunnskole­opplæringen, og det er derfor frivillig om elevene ønsker å delta. Leksehjelpen skal tilrettelegges slik at elever med funksjonsnedsettelser kan delta.

(Opplæringsloven § 13­7a og forskrift til opplæringsloven kapittel 1A)

Fysisk aktivitet på 5.-7. årstrinn

Elever på 5.­7. årstrinn har rett til jevnlig fysisk aktivitet i tillegg til kroppsøving. Formålet er å gi elevene en mer variert og aktiv skoledag. Fysisk aktivitet er en del av den obligatoriske grunnskoleopplæringen og skal inngå som en del av skole hverdagen.

Elevene skal aktiviseres, aktiviteten skal være lystbetont og gi elevene en mulighet til å være fysisk aktive uansett funksjonsevne eller andre forutsetninger.

(Opplæringsloven § 2­3 og forskrift til opplæringsloven § 1­1a)

 

Hva har mitt barn rett på om han eller hun

Har et annet morsmål enn norsk og samisk?

Elever med et annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring. Retten varer til elevene har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opp­lær ingen på skolen. Om det er nødvendig, har de også rett til morsmålsopplæring, opplæring i fag på to språk eller begge deler.

(Opplæringsloven § 2­8)

Trenger tegnspråkopplæring?

Elever som har tegnspråk som førstespråk, har rett til opplæring i og på tegnspråk.

(Opplæringsloven § 2­6)

Er sterkt svaksynt eller blind?

Elever som er sterkt svaksynte eller blinde, har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og bruk av nødvendige tekniske hjelpemidler.

(Opplæringsloven § 2­14)

Har behov for alternativ kommunikasjon?

Elever som helt eller delvis mangler funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon, har rett til å få bruke egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmiddel i opplæringen.

(Opplæringsloven § 2­16)

Trenger spesialundervisning?

Hvis barnet ditt ikke får et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har han eller hun rett til spesial undervisning. Skolen har ansvaret for å vurdere om eleven trenger spesial undervisning. Du kan selv ta initiativ og kreve at skolen gjør nødvendige undersøkelser for å finne ut om barnet ditt trenger spesialundervisning.

Skolen skal be den pedagogisk­psykologiske tjenesten

(PP­tjenesten) om å utarbeide en sakkyndig vurdering. Den skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og hva slags opplæringstilbud skolen bør gi, og i hvilket omfang. Før skolen ber om en vurdering, skal du samtykke.

Hvis den sakkyndige vurderingen viser at eleven har behov for spesialundervisning, skal skolen utarbeide en individuell opplærings plan (IOP). Den skal, så langt som mulig, utarbeides sammen med eleven og deg som forelder.

Du som er forelder, skal få informasjon underveis om hvordan spesialundervisningen går. En gang i året skal skolen lage en skriftlig oversikt over opplæringen eleven har fått, og en vurdering av utviklingen til eleven.

(Opplæringsloven kapittel 5)

 

Hva kan du forvente av skolen?

Skolen skal ha et ordensreglement

Ordensreglementet skal inneholde regler for hvordan elevene skal oppføre seg, og hvilke reaksjoner som skal kunne brukes mot elever som bryter reglene. ØTMs ordensreglement finner du her.

(Opplæringsloven §§ 2­9 og 2­10)

At elevene har en ulykkesforsikring

Forsikringen skal gi eleven dekning for skade som skjer på skolen i skoletiden, på vei mellom hjem og skole, under transport, skoleturer, idrettsdager, leirskoler og lignende som skolen er ansvarlig for. Forsikringen skal dekke nødvendige utgifter til behandling og erstatning ved død eller varig medisinsk invaliditet, i den grad slike ytelser ikke er dekket av folketrygdloven.

(Opplæringsloven § 13­3b og forskrift til opplæringsloven kapittel 8)

Skolen kan gi eleven permisjon i inntil to uker

Elevene har møteplikt til alle timer på alle årstrinn. De eneste grunnene til at fravær er tillatt, er hvis eleven har fått innvilget permisjon av skolen, eller hvis han eller hun er syk.

Skolen kan gi en elev permisjon fra opplæringen i inntil to uker. Forutsetningen er at det er forsvarlig å gi eleven fri. Om det er forsvarlig eller ikke, kan for eksempel komme an på hva han eller hun mister på grunn av fraværet, og om eleven får opplæring i permisjonstiden.

(Opplæringsloven § 2­11 og forskrift til opplæringsloven kapittel 3)

Skolen skal ta dere med på råd

Alle elever har rett til å medvirke i skolen. I Elevundersøkelsen som gjennomføres hvert år, har elever fra 5. årstrinn til Vg3 mulighet til å medvirke ved å si sin mening om skolemiljøet sitt. Skolen er forpliktet til å gjennomføre denne undersøkelsen på 7. årstrinn, 10. årstrinn og Vg1. Eksempler på andre arenaer der elever og foreldre har mulighet til å påvirke egen skole hverdag, er gjennom elevrådet, foreldre rådet og skolemiljøutvalget.

Alle skoler med elever på 5. ­10. årstrinn skal ha et elevråd. Elevrådet skal fremme interessene til elevene på skolen og arbeide for å skape et godt lærings­ og skolemiljø. Rådet skal også kunne uttale seg i og komme med forslag i saker som gjelder nærmiljøet til elevene.

Alle foreldre ved en skole utgjør foreldrerådet. Blant disse velges foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) og representanter til samarbeidsutvalget og skolemiljøutvalget, eventuelt drifts styret. Disse utvalgene gir også gode muligheter for samarbeid, påvirkning og informasjon.

Alle skoler skal ha et skolemiljøutvalg, som består av elever, foreldre og de ansatte. I skolemiljøutvalget kan dere påvirke skolemiljøarbeidet på skolen.

Mange skoler gjennomfører Foreldreundersøkelsen. I denne undersøkelsen kan foreldrene svare på spørsmål om hvordan de oppfatter barnets læringsmiljø på skolen, og hvordan samarbeidet mellom hjem og skole fungerer.

(Opplæringsloven kapittel 11, § 14­4 og forskrift til opplæringsloven § 2­11)

Skolen skal holde kontakt med dere

Du kan alltid kontakte de ansatte på skolen om barnas skolegang eller skolearbeid. Minst to ganger i året skal du ha en planlagt og strukturert samtale med elevens kontaktlærer, gjerne sammen med eleven. Samtalen skal dreie seg om elevens faglige og sosiale læring og utvikling, og skal avsluttes med en oppsummering der dere blir enige om hva eleven skal jobbe ekstra med framover.

• Skolen skal sørge for at du som forelder får varsling om fraværet til eleven

• informasjon om elevens og foreldrenes rettigheter etter opplæringsloven med forskrifter

• annen viktig informasjon om eleven

(Forskrift til opplæringsloven § 3-7)

 

Innholdet i opplæringen

Elevenes opplæring skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. For grunnskolen består læreplanverket av en generell del, prinsipper for opplæringen, læreplaner for fag og fag­ og timefordeling.

Læreplaner for fag

Alle fag i grunnskolen har en læreplan. Montessori har en egen læreplan som er godkjent fra utdanningsdirektoratet. Den er delt inn i hovedområder og kompetansemål. I tillegg er det grunnleggende ferdigheter fra kunnskapsløftet.

De grunnleggende ferdighetene er

Å kunne uttrykke seg muntlig
Å kunne lese
Å kunne uttrykke seg skriftlig
Å kunne regne
Å kunne bruke digitale verktøy

Tidlig innsats

Tidlig innsats handler om at skolen legger til rette for at alle elever inkluderes tidlig i gode læringsprosesser. Den tilpassede opplæringen i norsk, samisk og matematikk på 1. til 4. årstrinn skal blant annet være preget av særlig høy lærertetthet, og skal være spesielt rettet mot de elevene som trenger ekstra oppfølging i lesing og regning.

(Opplæringsloven § 1­3)

Tilpasset opplæring

Skolen har plikt til å tilpasse opplæringen slik at alle elever får faglige utfordringer og får brukt sine evner og forutsetninger, for å få best mulig utvikling både faglig og personlig.

Dette kjennetegner montessori:

• Skolen tar hensyn til at barn og unge lærer på forskjellige måter og i ulikt tempo, og at de har forskjellige behov på ulike alderstrinn.
• Realistiske krav og forventninger på den ene siden, og nok utfordringer på den andre siden, slik at elevene alltid har noe å strekke seg etter.
• Et læringsmiljø som legger til rette for elevenes muligheter for medvirkning og evner til å ta bevisste valg.

(Opplæringsloven § 1-3)

 

Vurdering og prøver

Alle elever har rett til å få jevnlig vurdering underveis og når det nærmer seg slutten av opplæringen i faget. Vurderingen underveis skal bidra til å fremme elevenes læring og skal gi grunnlag for tilpasset opplæring. Sluttvurdering skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget.

Elevene skal også gjennomføre obligatoriske prøver som nasjonale prøver og kartleggingsprøver.

(Forskrift til opplæringsloven kapitlene 2 og 3)

Vurdering underveis

Gjennom underveisvurderingen får lærer og elev informasjon om elevens faglige progresjon og ståsted. Underveis­vurderingen skal fremme videre læring.

Underveisvurdering gjelder for alle trinn og innebærer at

• elevene får vite hva som er målene for opplæringen
• elevene får vite hva det blir lagt vekt på i vurderingen
• elevene får vurdert og begrunnet kompetansen sin i fag og i orden og oppførsel
• elevene får informasjon om hva som må til for å bli bedre i faget
• elevene vurderer egen kompetanse, eget arbeid og egen faglig utvikling
• elevene får en samtale med sin kontaktlærer om faglig utvikling minst en gang hvert halvår
• elevene har en pågående dialog med lærer om andre forhold rundt opplæringen
• elevene får halvårsvurdering uten karakter i fag og i orden og oppførsel

(Forskrift til opplæringsloven kapittel 3)

Egenvurdering

Alle elever skal være med å vurdere seg selv, som en del av undervisningsvurderingen. Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, kompetanse og faglig utvikling.

Montessori legger mye vekt på egenvurdering, og bruker blant annet loggbok i forbindelse med dette.

(Forskrift til opplæringsloven § 3-12)

Nasjonale prøver og kartleggingsprøver

På ulike trinn i opplæringen skal skolen gjennomføre prøver og undersøkelser som har til formål å skaffe informasjon om elevene som skal brukes til å forbedre opplæringen.

(Forskrift til opplæringsloven kapittel 2)

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver er obligatoriske og skal gi informasjon om elevenes ferdigheter i lesing og regning på tvers av fag, og i lesing på engelsk. Skolen bruker resultatene til kvalitets­utvikling og som grunnlag for tilpasset opplæring. På barneskolen skal prøvene gjennomføres om høsten på 5. årstrinn.

Kartleggingsprøver

Kartleggingsprøver skal brukes til å undersøke hvilke elever som trenger ekstra oppfølging i utvalgte ferdigheter og fag. Skolen bruker resultatene i arbeidet med tidlig innsats og tilpasset opplæring. Kartleggingsprøver er utarbeidet for lesing, regning, engelsk og digitale ferdigheter. Prøvene gjennomføres på våren på 1., 2., 3. og 4. årstrinn.

Prøvene i lesing er obligatoriske fra 1. til 3. årstrinn. I tall­forståelse og regning er prøven obligatorisk på 2. årstrinn.

Prøvene i tallforståelse og regning på 1. og 3. årstrinn, engelsk på 3. årstrinn og i digitale ferdigheter på 4. årstrinn er frivillige.

 

Hva gjør jeg om jeg ikke er fornøyd?

Klagerett

Det er klagerett på alle vedtak som gjelder elevenes rettigheter, for eksempel bortvisning av en elev, spesialundervisning, særskilt språkopplæring, skyss eller skoleplassering.

Klager må være skriftlige og bør begrunnes. Fylkesmannen i ditt fylke er klageinstans, men klagen skal sendes til den som har truffet vedtaket innen oppgitt klagefrist. Lurer du på hvordan du går fram for å klage, kan du spørre skolen din.

(Opplæringsloven § 15­2)

Tilsyn

Utdanningsdirektoratet gjennomfører tilsyn med friskoler, folkehøyskoler og andre private skoler som får statstilskudd.

(Friskolelova §7-2)